Kvar går grensa?
«Grensen begynder på nordsiden av Røungsvegen på en jordfast stein merket med kross …. mot øst i 50 meter der det settes en merkestein med vidner, ….. til en stor stein på nordsiden av Røungvegen merket med kross, …. langsmed Røungvegen fram til utgangspunktet.»
Frå Skylddelingsforretninga for Sangefjellvegen 123, laurdag 16. september 1972
Jordskifteretten i arbeid for å avklare tomtegrensa.
«Grensemerkinga kunne vera mangelfull. Krossmerket vart utegløymt eller merkesteinen kom aldri heilt på plass.»
Laga av Erlend Hagen, Bård Svardal, Eldgrim Springgard og Stein Hofve.
Skylddeling eller kartforretning?
I 1980 kom Delingslova. Gjennom ei offentleg utført oppmåling, ei såkalla kartforretning, vart alle grensepunkt koordinatfesta og nye tomtegrenser vart synlege i kartverket. Før 1980 var det som regel tre lekfolk, skylddelingsmenn oppnemnt av lensmannen, som gjennomførte ei skylddeling. Grensemerkinga kunne vera mangelfull. Krossmerket vart utegløymt eller merkesteinen kom aldri heilt på plass. Eller tomta vart aldri teikna inn i det offentleg kartverket. Då er tomta merka berre med eit åttekanta symbol. I slike tilfelle kan det vera greitt å få stadfesta kvar grensa går.
«Finn ein minst to grensemerke, er det stor sjanse for at kommunen kan rekonstruere tomta.»
Når grensa er uklar
Om det finns fysiske merkesteinar i terrenget, kan kommunen gjera ei ny oppmåling av tomta og sørge for at tomtegrensene blir lagt inn i kartverket. Dersom merkinga av tomta er for mangelfull, må jordskifteretten ta over. Jordskifteretten har mynde til å fastsette uklare grenser. Det startar med eit rettsmøte på tomta. Til dette møtet blir tomteeigar og eigar av nabotomter kalla inn. Målet er å finne gode løysingar for partane. Etter ei formell avklaring startar arbeidet i terrenget.
Over grensa: Har du bygd på nabotomta?
Etter den gamle skyldfordelinga er det gjerne ei kartskisse å gå etter. Og dukkar det opp grensemerke, er dei styrande for grensesettinga. Jordskifteretten kan også i samråd med partane justere grensa. For Sangefjellvegen 123 var det for eksempel praktisk å dra grensa inn til eksisterande veg med tanke på innkøyring og biloppstillingsplass.
Kjenn tomtegrensa før du endrar på hytta
Det skal vera minst fire meter til nabogrensa. Difor er det nødvendig å vite nøyaktig kor grensa går. Det har skjedd at hytter ved utviding har kome over på naboeigedomen. Dette kan skape ugreitt naboskap. Kjenner du grensa kan du trygt vite at du har retten på di side.
Etter ei god øykt i felten er den nye tomtegrensa klar.
«Det hender at det er bygd på naboens grunn.»
Hermann Haugen, Vestre Viken jordskifterett
Nytt GPS-registrert grensemerke omkransa av steinar – no er grensa klar.
Avdelingsleiar for produksjon

Skal du gjera noko med hytta?
Me hjelper deg!
Kvifor bruke oss når du skal ruste opp Ålhytta?
Byggesystem i utvikling
Byggesystemet har sidan sekstitalet hatt mange revisjonar. Når hytta skal oppgraderast er det berre Ålhytta som kjenner årsmodellen og kan hente fram dei rette løysingane.
Godt mannskap
Våre håndtverkarar har solid erfaring og kunnskap om Ålhytter.
Det er viktig for å ta vare på det unike byggesystemet og dei smarte løysingane.Heil ved og puter som passar
Vårt tilpassa interiør er laga i heiltre og varar lenge. Systugu sørger for at møbelputene passar.
Livslangt forhold
Me bygger ikkje berre nye hytter, men utfører små og store oppdrag i hytta si levetid.