Så å seie alle nye hytter i regulerte felt har innlagt vatn og avløp. Hytter bygd nokre tiår attende i tid var gjerne utan slike fasilitetar. Vatnet måtte berast inn. Og det vart mest brukt til drikkevatn, og til oppvask og vaskefat. Så lenge vatnet blir bore inn i hytta, er det lovleg å lage eit avløp for gråvatnet. Ei større oppgradering med innlagt vatn krev søknad om utsleppsløyve.

Dei fleste vil ha det lettvint og like enkelt som heime. Rennande vatn i springen, dusj, do, oppvask- og vaskemaskin tek alle for gitt. Slik er standarden også som regel i alle nye hyttefelt. Her kan det vera eigne private vassverk og reinseanlegg. Eller feltet er kopla til kommunale nett. I eldre hytter er det gjerne ved generasjonsskifte at ønsket om vatn og avløp dukkar opp.

Ein søknad om utsleppsløyve startar med å ta jordprøver. Jordprøvene gir svar på om grunnmassane i området er i stand til å ta imot sanitært avløpsvatn, både gråvatn og svartvatn.

I eit utsleppsløyve blir det også sjekka ut at det planlagde avløpet ikkje kjem i konflikt med andre drikkevasskjelder, vassvegar og strandsoner i området. Viss avløpsanlegget kjem inn på ein naboeigedom, må det ligge ved ei skriftleg avtale. Det er kommunen som gjer vedtak om utsleppsløyve.

Er det gode jordprøver, kan avløpet gå til eit infiltrasjonsanlegg som består av ein slamavskiljar og ei infiltrasjonsgrøft. Etter nytt regelverk blir anlegget dimensjonert etter kor mange sengeplassar det er i hytta, såkalla personekvivalentar (pe). Er det til dømes fem sengeplassar må avløpsanlegget kunne ta i mot 5 pe. Dersom jordsmonnet ikkje kan ta i mot avløpsvatnet, kan hytteeigar søke om løyve til å bruke tett tank. Dette krev tømming kvart år. Eit minireinseanlegg kan også installerast viss grunntilhøva er dårlege. Men slike anlegg krev også tømming kvart år.